Historien vår

Incestsenteret i Follo. Hvordan og hvorfor ble det til.

Krisesenteret i Follo ble åpnet 1. juli 1983 – som et interkommunalt foretak, drevet av de 7

Follo-kommunene. For hvert år som gikk ble det mer og mer klart at vi trengte et spesielt tilbud til kvinner som hadde vært utsatt for incest /seksuelle overgrep.

Det viste seg at ca. 1/3 av de kvinnene som kontaktet krisesenteret på grunn av mishandling, kunne fortelle de hadde seksuelle overgrep/incest med seg i bagasjen. (Og det var de som snakket om det, så tallet er sannsynligvis høyere). Det kom også en del unge jenter til senteret med denne problematikken.

Vi bestemte oss for å skaffe oss den kunnskap vi kunne få, med tanke på å etablere et

samordnet krise- og incestsenter. I denne forbindelse var 5 kvinner – som selv hadde vært utsatt for incest – en uvurderlig ressurs for oss. De lærte oss hvordan det var å være dem. I tillegg fikk vi delta på kurs og seminarer for fagfolk som jobbet med seksuelle overgrep.

Krisesenterets styre ga ideen sin tilslutning, og i 1989 sendte vi søknad til Barne- og Familiedepartementet om tillatelse til å starte Incestsenteret i Follo.

Vi var vant til å møte motstand, så det var ikke overraskende for oss at de man skulle tro ville heiet på oss, var våre motstandere. Men vi ga ikke opp så lett. Gode argumenter, og ikke minst kommunenes vilje til å virkelig ta ansvar var vanskelig å se bort fra.

Etter lang ventetid ble det arrangert et møte i departementet i slutten av 1990. Selv om motstanden mot et samordnet krise- og incestsenter var stor, ble allikevel konklusjonen at vi fikk tillatelse til 2 års prøvedrift fra 1. mars 1991. Den daglige ledelsen ble lagt til min stilling.

Alt som kunne samordnes ble samordnet med krisesenterdriften. Det var ressursbesparende å ha felles administrasjon og sentralbord, og ikke minst var brukerne tjent med at de ansatte kunne noe om helheten i problematikken.

I motsetning til krisesenteret så var incestsenteret også åpent for menn. Dette gjorde at vi hadde et eget lite hus, der de brukerne som kontaktet oss primært på grunn av seksuelle overgrep/incest ble mottatt. Der hadde vi også grupper for de som var utsatt. I tillegg til det hadde partnergrupper og pårørendegrupper.

Det viste seg at behovet faktisk var større enn vi hadde regnet med. Fra hele landet fikk vi henvendelser. Selv om de fleste brukerne kom fra Follo-kommunene, så var det også mange fra andre Akershus-kommuner. Ja helt fra Alta – Haugesund og Mandal hadde vi brukere de første 2 årene.

Etter 2 års prøvedrift ble opplegget evaluert, og ALLE var enige om at incestsenteret var kommet for å bli. Ting tar tid, men 1. januar 1995 var driften permanent.

Follo hadde nå det første samordnede Krise- og Incestsenter i landet – drevet som et Interkommunalt foretak av 7 ansvarlige Follo- kommuner.

Grethe Karusbakken - (Tidligere leder av Krise- og Incestsenteret i Follo).