Krisesenteret i Follo

Senterets eget dikt!

Jeg bærer så mye du ikke kan se

Jeg eier en fortid som tynger meg ned

Det voksne gjorde mot meg som et barn

det holder meg fanget og låst i et garn.

Du ser at jeg sliter, men slår blikket ned

og velger det vekk – det er lettere det

Jeg prøver å si det, men får det ikke fram

for ordene stoppes av skyld og av skam.

Jeg bærer en bør på en endeløs vei

- behøver din hjelp for å frigjøre meg.

Så våg å være voksen, jeg trenger deg nå

Og spør meg:
”Men kjære, hva bærer du på ?”

For DA kan jeg svare og lette min bør

til deg som en voksen – fordi at du tør

å møte min gråt og min skadede sjel

Først da kan jeg leges, først da blir jeg hel !

Tina Vårum

Ansatt, Krisesenteret i Follo

© 2006